Ideer er som planter

Mange tror at ideer simpelthen oppstår, som den proverbielle lyspæren som tennes i en tankeboble, akkurat som vi har sett det i tegneseriene. Og selv om dette er en relativt treffende karrikatur av en opplevelse mange kan kjenne seg igjen i, en liten gnist i et klokt øyeblikk som er løsningen på noe en har fundert på lenge, så er denne karrikaturen opphav for en viden spredd misforståelse om hvordan ideer oppstår og utvikles.

For i motsetning til hva mange tror så oppstår ikke ideer spontant, ut fra intet. Det er ingen som er født med en nådegave som innebærer en overnaturlig evne til å kanalisere frem ideer fra tynn luft.  Dette til tross for at det er enkelt å forsone seg selv med en slik forklaring når en leser de siste nyhetsoppslagene om smarte personer som velvillig deler opphavet til ideene som ga de et nytt liv, mens vi selv venter på den gode ideen som skal gjøre det samme for oss.

Men selv om narrativet med ideer som gis som gaver fra oven til visse utvalgte selger bedre enn en mer nyansert fremstilling, så gjør det ikke denne oppfatningen mer virkelighetsnær. Hemmeligheten er at ideer oppstår ikke i et vakuum. Ideer lever ikke i et mørkt og lukket kammer i hodet til noen utvalgte få.

Ideer oppstår fra frø som plantes i sinnet, i form av tanker om at noe kan gjøres annerledes, bedre enn det som er normen i dag. For å plante frøene må en jobbe med seg selv og tilnærmingen man har til hverdagen, til både små og store utfordringer man møter, og til å se forbedringsmuligheter selv før problemer har manifestert seg. En må åpne seg selv opp for å lete etter bedre løsninger fremfor å føye seg for den iboende trangen til å bevare tingenes tilstand.

Og når frøene er sådd, så må ideene dyrkes. De mindre gode ideene som ikke har livets rett må lukes bort for å gi plass til de med potensial. Så må de gode ideene jobbes med, de må vannes med nye impulser og perspektiver. Og når forholdene kanskje ikke ligger til rette for at ideen kan vokse der hvor det først ble plantet må en ikke være redd for å rive ideen opp med rot og plante den i et annet bedd. En fin plante er ikke en dårlig plante selv om den ikke blomstrer under alle forhold, og på samme måte kan god idé gå til spille fordi den ikke prøves ut under riktige forhold.

Metaforen grenser til klisjé, men budskapet er viktig. Så i stedet for å lese med misunnelse om den neste gode ideen, legg til rette for at du skal være personen med de gode ideene, de nye løsningene på gamle utfordringene. Og husk, akkurat som at du ikke starter med å løpe 42,2 kilometer første treningsøkten fordi målet er å løpe en maraton, så starter du ikke med å unnfange ideene som endrer verden. Evnen til å kunne skape å forvalte ideer er noe som må trenes, akkurat på samme måte som kondisjonen.