Iterasjon fostrer innovasjon

Det vies i dag uforholdsmessig mye oppmerksomhet til de store ideene. De banebrytende innovasjonene som parkerer konkurrentene eller skaper helt nye markeder med liten eller ingen konkurranse, rammes inn i medienes forsider og settes på pidestaller av både ledere og følgere.

Som jeg skrev i inlegget Ideer er som planter er evnen til å både skape og forvalte ideer noe som må trenes, og dette gjelder for organisasjoner så vel som individer. Resultatet av jaget etter de sensasjonelle ideene er imidlertid at treningen av denne evnen nedprioriteres. Den farlige tanken om at bare de store ideene er verdt å undersøke sniker seg inn og bærer med seg en apatisk holdning til de mindre ideene. Ideene som ikke nødvendigvis endrer alt, de iterative fremskrittene.

Disse iterative fremskrittene er treningen som legger grunnlaget for å utvikle en tilnærming til idéforvaltning som gjør det mulig å både identifisere og videreutvikle de store ideene. Og som om ikke det var nok viser det seg i mange tilfeller at iterasjon faktisk kan føre til mange av de samme fortrinnene som typisk forbindes med de innovative og banebrytende ideene, og dette kan illustreres med flere kjente eksempler.

Apple brukes ofte som et eksempel på innovasjon på øverste nivå, men faktum er at mange innovatorers aller største forbilde, Steve Jobs, egentlig ikke var så full av originale ideer som mange kanskje skulle tro. Hva var så hemmeligheten bak Jobs og Apple sin suksess? Iterasjon, selvfølgelig. Jobs var uovertruffen når det gjaldt å se forbredringspotensiale i allerede eksisterende funksjonalitet. Alle med en viss interesse for musikk eller teknologi, eller begge deler, hadde allerede eid minst én MP3-spiller før de kjøpte sin første iPod, og likeledes gikk mange rundt med en «smarttelefon» med muligheter til å installere applikasjoner allerede før Apple lanserte sin iPhone i 2007.

Hvorfor er det da slik at i et historisk perspektiv vil disse MP3-spillerne og smarttelefonene, som i bunn og grunn hadde samme funksjonalitet som Apples produkter, bare være fotnoter sammenlignet med sistnevnte? Fordi Apple med Jobs i spissen fokuserte på iterasjon og utførelse; å kombinere allerede eksisterende produktfunksjonalitet med sine egne ideer for forbedring som ga Apple muligheten til å hoppe bukk over sine konkurrenter i eksisterende markeder.

Merk at målet på ingen måte er å undegrave Steve Jobs og Apple sin teft for innovasjon (undertegnede er selverklært Cult of Mac-medlem og uendelig fascinert av mysteriet Steve Jobs,) og det skal påpekes at mange av ideene som bidro til at både iPad og iPhone ble markedsledende produkter absolutt kan karaktereriseres som innovative. Hensikten er å avmystifisere konseptet som mange abonnerer på hva gjelder ideer og innovasjon, og å vise at selv de selskapene og produktene som i mange sammenhenger trekkes frem som de mest innovative ofte faktisk er et resultat av foredling av andres ideer.

Iterasjon er en viktig del av kulturen i alle innovasjonsrettede organisasjoner, og alle som ønsker å skape innovasjon må se verdien av disse små, inkrementelle fremskrittene dersom de ønsker å lykkes. For som du sikkert har skjønt har iterasjon en dobbel effekt: I tillegg til at små forbedringer kan føre til store fortrinn, fostrer iterasjon innovasjon gjennom at man kontinuerlig trener opp evnen til å finne og forvalte nye ideer.