Iterasjon fostrer innovasjon

Det vies i dag uforholdsmessig mye oppmerksomhet til de store ideene. De banebrytende innovasjonene som parkerer konkurrentene eller skaper helt nye markeder med liten eller ingen konkurranse, rammes inn i medienes forsider og settes på pidestaller av både ledere og følgere.

Som jeg skrev i inlegget Ideer er som planter er evnen til å både skape og forvalte ideer noe som må trenes, og dette gjelder for organisasjoner så vel som individer. Resultatet av jaget etter de sensasjonelle ideene er imidlertid at treningen av denne evnen nedprioriteres. Den farlige tanken om at bare de store ideene er verdt å undersøke sniker seg inn og bærer med seg en apatisk holdning til de mindre ideene. Ideene som ikke nødvendigvis endrer alt, de iterative fremskrittene.

Disse iterative fremskrittene er treningen som legger grunnlaget for å utvikle en tilnærming til idéforvaltning som gjør det mulig å både identifisere og videreutvikle de store ideene. Og som om ikke det var nok viser det seg i mange tilfeller at iterasjon faktisk kan føre til mange av de samme fortrinnene som typisk forbindes med de innovative og banebrytende ideene, og dette kan illustreres med flere kjente eksempler.

Apple brukes ofte som et eksempel på innovasjon på øverste nivå, men faktum er at mange innovatorers aller største forbilde, Steve Jobs, egentlig ikke var så full av originale ideer som mange kanskje skulle tro. Hva var så hemmeligheten bak Jobs og Apple sin suksess? Iterasjon, selvfølgelig. Jobs var uovertruffen når det gjaldt å se forbredringspotensiale i allerede eksisterende funksjonalitet. Alle med en viss interesse for musikk eller teknologi, eller begge deler, hadde allerede eid minst én MP3-spiller før de kjøpte sin første iPod, og likeledes gikk mange rundt med en «smarttelefon» med muligheter til å installere applikasjoner allerede før Apple lanserte sin iPhone i 2007.

Hvorfor er det da slik at i et historisk perspektiv vil disse MP3-spillerne og smarttelefonene, som i bunn og grunn hadde samme funksjonalitet som Apples produkter, bare være fotnoter sammenlignet med sistnevnte? Fordi Apple med Jobs i spissen fokuserte på iterasjon og utførelse; å kombinere allerede eksisterende produktfunksjonalitet med sine egne ideer for forbedring som ga Apple muligheten til å hoppe bukk over sine konkurrenter i eksisterende markeder.

Merk at målet på ingen måte er å undegrave Steve Jobs og Apple sin teft for innovasjon (undertegnede er selverklært Cult of Mac-medlem og uendelig fascinert av mysteriet Steve Jobs,) og det skal påpekes at mange av ideene som bidro til at både iPad og iPhone ble markedsledende produkter absolutt kan karaktereriseres som innovative. Hensikten er å avmystifisere konseptet som mange abonnerer på hva gjelder ideer og innovasjon, og å vise at selv de selskapene og produktene som i mange sammenhenger trekkes frem som de mest innovative ofte faktisk er et resultat av foredling av andres ideer.

Iterasjon er en viktig del av kulturen i alle innovasjonsrettede organisasjoner, og alle som ønsker å skape innovasjon må se verdien av disse små, inkrementelle fremskrittene dersom de ønsker å lykkes. For som du sikkert har skjønt har iterasjon en dobbel effekt: I tillegg til at små forbedringer kan føre til store fortrinn, fostrer iterasjon innovasjon gjennom at man kontinuerlig trener opp evnen til å finne og forvalte nye ideer.

Ideer er som planter

Mange tror at ideer simpelthen oppstår, som den proverbielle lyspæren som tennes i en tankeboble, akkurat som vi har sett det i tegneseriene. Og selv om dette er en relativt treffende karrikatur av en opplevelse mange kan kjenne seg igjen i, en liten gnist i et klokt øyeblikk som er løsningen på noe en har fundert på lenge, så er denne karrikaturen opphav for en viden spredd misforståelse om hvordan ideer oppstår og utvikles.

For i motsetning til hva mange tror så oppstår ikke ideer spontant, ut fra intet. Det er ingen som er født med en nådegave som innebærer en overnaturlig evne til å kanalisere frem ideer fra tynn luft.  Dette til tross for at det er enkelt å forsone seg selv med en slik forklaring når en leser de siste nyhetsoppslagene om smarte personer som velvillig deler opphavet til ideene som ga de et nytt liv, mens vi selv venter på den gode ideen som skal gjøre det samme for oss.

Men selv om narrativet med ideer som gis som gaver fra oven til visse utvalgte selger bedre enn en mer nyansert fremstilling, så gjør det ikke denne oppfatningen mer virkelighetsnær. Hemmeligheten er at ideer oppstår ikke i et vakuum. Ideer lever ikke i et mørkt og lukket kammer i hodet til noen utvalgte få.

Ideer oppstår fra frø som plantes i sinnet, i form av tanker om at noe kan gjøres annerledes, bedre enn det som er normen i dag. For å plante frøene må en jobbe med seg selv og tilnærmingen man har til hverdagen, til både små og store utfordringer man møter, og til å se forbedringsmuligheter selv før problemer har manifestert seg. En må åpne seg selv opp for å lete etter bedre løsninger fremfor å føye seg for den iboende trangen til å bevare tingenes tilstand.

Og når frøene er sådd, så må ideene dyrkes. De mindre gode ideene som ikke har livets rett må lukes bort for å gi plass til de med potensial. Så må de gode ideene jobbes med, de må vannes med nye impulser og perspektiver. Og når forholdene kanskje ikke ligger til rette for at ideen kan vokse der hvor det først ble plantet må en ikke være redd for å rive ideen opp med rot og plante den i et annet bedd. En fin plante er ikke en dårlig plante selv om den ikke blomstrer under alle forhold, og på samme måte kan god idé gå til spille fordi den ikke prøves ut under riktige forhold.

Metaforen grenser til klisjé, men budskapet er viktig. Så i stedet for å lese med misunnelse om den neste gode ideen, legg til rette for at du skal være personen med de gode ideene, de nye løsningene på gamle utfordringene. Og husk, akkurat som at du ikke starter med å løpe 42,2 kilometer første treningsøkten fordi målet er å løpe en maraton, så starter du ikke med å unnfange ideene som endrer verden. Evnen til å kunne skape å forvalte ideer er noe som må trenes, akkurat på samme måte som kondisjonen.