Innovasjon Norge sin største utfordring

Det ble nylig kjent at Innovasjon Norge har klart å få has på en av norsk nærlingslivs mest omtalte ledere, HPs  Anita Krohn Traaseth. Traaseth er kjent både som blogger, aktiv tvitrer og tidligere i år ga hun ut boken «Godt nok for de svina» til mye oppmerksomhet. Uten å ha inngående kjennskap til Traaseth tror jeg Innovasjon Norge har gjort et utmerket valg, og jeg tror hun har de rette egenskapene som skal til for å stake ut en kursendring som er nødvendig for å styrke Innovasjon Norges posisjon.

Men, dette innlegget er ikke ment som en hyllest til hverken Traaseth eller Innovasjon Norge-styrets valg av ny leder. Som Traaseth selv sier til Hegnar:

Det finnes mange dokumenterte erfaringer og innspill rundt hvem Innovasjon Norge er, bør være og oppfattes som. Det er bra!

Og som selverklært idéjeger har jeg selvfølgelig mange meninger om Innovasjon Norge, den jobben de gjør i dag, og hva de burde strebe etter å bli bedre på. Ikke bare med tanke på å styrke sin egen posisjon, men også det norske næringslivets bærekraft gjennom sitt tildelte mandat. Jeg vil starte med å se litt på hvordan Innovasjon Norge selv definerer sine oppgaver, og begynner da med visjonen som er essensen i virksomheten:

Vår visjon er å gi lokale ideer globale muligheter

Videre har de et hovedmål som er å «utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og ulike regioners næringsmessige muligheter.» Dette dekomponeres videre i tre delmål som består av å stimulere flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Dette kan vi kort og konsist oppsummere som å fremme innovasjon og entreprenørskap nasjonalt.

Det er hevet over en hver tvil at Innvovasjon Norge både igangsetter og bidrar til mange forskjellige prosjekter som øker både motivasjonen og kunnskapen til vordende entreprenører og innovatorer. Jeg har eksempelvis selv vært så heldig å få delta på et av prosjektene Innovasjon Norge bidrar til, Gründerskolen, og jeg anser månedene jeg tilbragte i Houston som en del av dette tilbake i 2010 som en av mine mest formative opplevelser. De deler som kjent ut penger både i form av lån og tilskudd for å hjelpe oppstartsbedrifter, og i tillegg finnes det så mange tiltak og bidrag som gjøres at selv avtroppende direktør Gunn Ovesen nok vil streve med å nevne størsteparten.

Den største utfordringen til Innovasjon Norge er imidlertid, slik jeg ser det, kommunikasjon. Med bakgrunn både i mandatet de er tildet, og med de ressursene de forvalter, må vi kunne forvente mer synlighet, men enda viktigere, mer tydelighet. Innovasjon Norge er allerede i dag en sterk merkevare, som tydeliggjort blant annet av deres høye plassering på listen over økonomistudenters foretrukne arbeidsgivere ved endte studier. I tillegg tror jeg at folk flest har et inntrykk av Innovasjon Norge, og sannsynligvis kan mange også si noe om hva de gjør.

Men dette er ikke nok. Innovasjon Norge burde ha en enda sterkere posisjon i det norske samfunnet. De burde være like kjent som de aller største aktørene innenfor næringslivet, og merkevarens styrke burde komme fra at det utøver de samfunnstjeneste de eksisterer for å utøve. Og hva er det, om vi legger bort ord som entreprenørskap og innovasjon, og oversetter de til det de faktisk betyr? Jo det er de viktige tingene, som å bidra til å gjøre samfunnet vårt bærekraftig, og bidra til at vi har noe å finne på den dagen olje ikke er lenger er så attraktivt at vi kan leve av den. Og det gjør de gjennom å hjelpe frem de som skaper arbeidsplassene vi alle er avhengige av. Og ved å stille seg bak og dytte på de som har de gode ideene som gjør livene våre litt enklere, og litt mer komfortable.

Når vi hører navnet «Innovasjon Norge» burde det vekke sterke konnotasjoner til fremming av ideer, bedrifter, og vekst, på samme måte som Statoil får oss til å tenke på olje, og Hurtigruten med fjorder og kystlandskap. Innovasjon Norge burde vekke de samme assosiasjonene for nordmenn som «Silcon Valley» gjør for folk flest rundt om i verden.

Og hvordan skal de oppnå dette? Det blir nå Anita Krohn Traaseth sin jobb å avgjøre, og det er jeg sikker på at hun klarer. For jeg er ikke i tvil om at Innovasjon Norge faktisk gjør nok til å fortjene slike assosiasjoner, selv om det sikkert er mange eksisterende tiltak som kan skrapes og endres, mens nye må vurderes.

Aller viktigst blir det å kommunisere på en bedre måte, og å forenkle og tydeliggjøre merkevaren, slik at flere får et sterkere forhold til den og blir klar over de mulighetene som tilbys. Suksesshistoriene må løftes frem. «Vi hjalp til med dette,» må Innovasjon Norge fortelle alle, samtidig som de formidler at «dette kan være deg! Innovasjon Norge er ikke forbeholdt de priviligerte, de smarte eller de høyt utdannede.» For alt du egentlig behøver er en idé, og pågangsmotet til å dyrke den. Og kanskje kan Innovasjon Norge hjelpe deg, med penger, eller med kunnskap på alle de områdene du ikke kan så mye om.

Også må skjemaveldet avlives. Vær så snill, avliv skjemaveldet.