Som overskriften indikerer er jeg nå på fjerde dagen uten snus. Det sies at jo flere man deler slutteplaner med, jo større er sjansen for at man ikke faller gjennom, og det finnes jo få mer offentlige plasser for meg å utbasunere min slutting enn akkurat her på bloggen. Eller gjør det det? Har uansett delt det med mamma, og det er så offentlig som det blir for min del, så det skal ikke stå på det i alle fall.

Men fra det ene til det andre, jeg har altså nå bestemt meg for å kaste snusen for godt! Om jeg ikke minnes helt feil tok jeg min første “pris” når jeg var rundt 17 år, og med litt kjapp hoderegning finner en da ut at jeg har snuset i overkant av 8 år. Dette er alt for lenge, og uten å regne på det i det hele tatt er det liten tvil om at pengene som har holdt forbruket oppe absolutt kunne vært brukt på bedre måter, for eksempel gjennom å slette Irland sin statsgjeld, eller å gi Island en donasjon like før de måtte slå vulkanøya konkurs. Men neida, jeg brukte istedet pengene på å opprettholde en helt meningsløs avhengighet!

Som du som leser sannsynligvis allerede har skjønt handler dette innlegget like mye om å støtte meg selv som å formidle viktige tanker til deg, så dere må bare unnskylde det. Det som kanskje kan interessere noen er motivasjonen bak å slutte etter alle disse årene, og det skal jeg dele. For meg handler det om to ting:

1. Penger: Er det noen som er overrasket? Jeg tror at dette er en av de viktigste motivasjonsfaktorene for stortsett alle som skal slutte med både røyk og snus. For min egen del er det rett og slett umulig å rettferdiggjøre bruken av penger, uansett hvor mye eller lite det er, som man egentlig ikke har noen som helst positive virkninger av. Nikotin er for meg et “fiktivt” behov som skapes gjennom bruk, og det er like dumt å ikke kvitte seg med det behovet som det var å skaffe seg det i første omgang. Bruk pengene til noe du virkelig har noe igjen for; god mat og drikke, reising og opplevelser, gadgets eller uansett hva. Det er garrantert noe som gir deg mer enn nikotinet gjør!
2. Apati: Dette er noe jeg ikke vet om står på andres liste når de velger å kvitte seg med nikotinet, men for min egen del er det uten tvil en av hovedfaktorene. For å oppsummere kort så har jeg i “voksen” alder (det vil si fra utgangen av puberteten, tilfeldigvis samtidig som jeg begynte med snus) vært en ganske avslappa person. Jeg har valgt mine kamper omhu, og jevnt over hatt en ganske likegyldig holdning til mye. Jeg sier ikke at dette er snusen sin feil ene og alene, eller at det trenger å være negativt, men i de perioder jeg har vært uten snus er det liten tvil om at jeg får mer energi og iver etter å gjøre ting og jevnt over være “produktiv,” og dette er noe jeg trakter etter. I et senere innlegg skal jeg utdype mer om mine tanker rundt akkurat dette, men vil gjerne ha tilbakemelding i kommentarfeltet om dette er noe andre “sluttere” har tenkt på eller opplevd noe rundt.

Akkurat nå derimot vil jeg avrunde med en liten oppsummering av hvordan de første fire dagene i mitt nye og bedre liv uten snus har vært. Som de fleste andre som har hatt et høyt forbruk gjennom mange år har også jeg slitt litt med abstinenser. Taktikken min er enkel og forståelig: cold turkey, eller bråstopp, så det hjelper nok heller ikke mot abstinensene, men etter å ha brukt nikotintyggis ved et tidligere slutteforsøk har jeg funnet ut at cold turkey fungerer bedre for min del. Det er ikke det at jeg tror jeg er en spesielt “sterkt” person, men jeg er helt overbevist om at det er bedre for meg å lide meg gjennom 2-4 uker med abstinenser og så være helt kvitt den fysiske avhengigheten kontra å la det dra ut over flere måneder.

Det er spesielt to måter abstinensene har manifestert seg i meg, og ingen av de er særlig uvanlige for sluttere. Den første er sult. Jeg har vært mer eller mindre konstant sulten de siste fire dagene, men dette ser jeg egentlig på som positiv. Før så kunne jeg gjerne klare meg på ett eller to måltid om dagen, pluss at jeg har alltid vært en “flis” (tynn), så har slettes ikke noe i mot å få på meg et par ekstra kilo. I tillegg trener jeg en relativt aktiv person, så om jeg klarer å styre kiloene på rett plass er det bare positivt. Selvfølgelig er det noe ubehagelig å føle seg sulten stort sett hele tiden, men jeg har blitt fortalt at dette avtar etter hvert, så jeg håper det stemmer.

Den andre formen kroppen protesterer på fraværet av nikotin er adskillig mer plagsom, og jeg håper den kutter det så fort som mulig. Rastløshet er ut fra det jeg har lest helt vanlig ved slutting, men jeg personlig har aldri vært borti noe lignende. Nesten konstant gjennom disse fire dagene har jeg hatt en helt ekstrem følelse av rastløshet som jeg rett og slett ikke klarer å riste av meg. I tillegg til den psykologiske “hva nå, burde jeg ikke gjøre noe?” -følelsen er den også helt ekstremt fysisk. Den beste måten jeg kan beskrive det på er om du noen gang har slitt med å sove en natt, og angsten griper fatt i deg når du lar tankene vandre. Dette føler en ofte fysisk i beina, og en blir rastløs og snur og vender på seg for å kvitte prøve å riste av seg følelsen. Akkurat slikt har det nå vært for meg, mer eller mindre uten unntak, i fire dager i strekk! Det er helt merkelig, for jeg har aldri følt den ubehagelige “angst” følelsen uten å faktisk bekymre meg over noe før, så om kvelden ligger jeg nesten bare å føler på det og tenker på hvor merkelig det er med tanke på at det jo faktisk ikke er noe som egentlig bekymrer meg.

Utover disse to har jeg ikke slitt noe særlig med andre abstinenser. Noen milde anfall av dårlig humør, men ikke noe som jeg ikke kunne riste av meg med litt fysisk aktivitet eller en halvtime med gitaren min. Skal selvfølgelig holde dere oppdatert på hvordan det går med sluttingen, men om du synes det blir litt vel lenge mellom hvert innlegg kan du følge meg på Twitter for hyppigere oppdateringer. Jeg følger som regel tilbake også!